Askebegre i glass, metall og silikon, med og uten lokk. Mål og materiale står oppgitt på hver vare.
Et askebeger skal gjøre tre ting: tåle varme, holde asken samlet og være enkelt å tømme. Alt annet er form og smak. Materialet avgjør det første punktet, kantene og dybden det andre, og overflaten det tredje. Størrelsen velger du etter hvor askebegeret skal stå — et stort beger på et utebord, et lite på en vindushylle.
Glass er det vanligste materialet innendørs. Tykt presset glass tåler varme fra en sigarett eller en pipe uten å endre form, det tar ikke opp lukt, og det kan vaskes i oppvaskmaskin. Glass er også tungt nok til å stå i ro. Metall — stål eller aluminium — er lettere og tåler å falle, men kan bli varmt i seg selv og får med tiden merker der asken har ligget. Silikon er mykt, tåler varme og kan brettes for tømming, men er lettest av alle og flytter seg hvis det blåser.
Formen styrer hvor mye som havner utenfor. Høye kanter holder asken inne, en bred bunn gjør begeret stabilt, og en dyp skål betyr sjeldnere tømming. Spor eller hakk i kanten holder en sigarett i ro. Et lokk demper lukt mellom hver gang og er nyttig hvis askebegeret står inne over tid, men lokk gjør også at aske må kjøles helt før det lukkes.
Størrelsen oppgis i cm i de tekniske dataene på hver vare. Et beger rundt 10–14 cm i diameter er en vanlig bordstørrelse, mens større modeller på 18 cm og over tar imot mer og er lettere å treffe. Se på vekten også: et lett askebeger på en balkong flytter seg, og et tungt står i ro.
Rengjøring er raskest når asken er kald og tørr. Tøm begeret, tørk det med papir, og vask deretter med varmt vann og oppvaskmiddel. Metall tåler en myk børste, glass tåler oppvaskmaskin, og silikon kan brettes ut slik at du kommer til bunnen. Har askebeger av glass fått en sprekk, bør det byttes — varme og en sprekk hører ikke sammen.