Håndpiper, figurpiper og oil burner i borosilikatglass. Lengde og materiale står oppgitt på hver vare.
En glasspipe er en tørrpipe uten vannkammer. Tobakken legges i skålen, du tenner den og trekker gjennom røret. Fordi det ikke er noen bevegelige deler, er en glasspipe det enkleste utstyret som finnes: ingen downstem som kan knekke, ingen pakninger som tørker ut, ingenting å skru sammen. Til gjengjeld er glasset sprøtt, og pipen tåler ikke fall mot hardt underlag.
Borosilikatglass er standarden. Glasset er nøytralt, så det tilfører ingen smak, og du ser når innsiden må rengjøres. Tykkelsen på veggen og størrelsen på skålen varierer mellom modellene, og begge merkes i bruk: tynt glass blir varmere raskere, og en liten skål må fylles oftere. Figurpiper og piper med innvendige fargemønstre er formet i samme materiale — dekoren sitter i glasset, ikke i et belegg som slites av.
Formen avgjør hvordan pipen ligger i hånden. En sherlock har buet rør og holder munnstykket et stykke fra skålen, en spoon er kort og flat og får plass i lomma, og en chillum er et rett rør uten karb-hull. Karb-hullet på siden lar deg slippe inn luft og tømme røret. Er det ikke karb-hull, styres trekket bare av hvor mye du fyller skålen.
En oil burner er en glasspipe med kuleformet kammer og langt rør. Kammeret varmes utenfra i stedet for at innholdet tennes direkte. Rørlengden holder hånden unna varmen, og kulen gjør at kammeret er enkelt å se inn i. Dette er en annen bruksmåte enn en vanlig håndpipe, og pipene er ikke ment å brukes om hverandre.
Rengjøring bestemmer hvor lenge en glasspipe føles ny. Isopropanol og grovt salt i en lukket pose løser opp belegg i løpet av noen timer, og piperensere kommer inn i trange kanaler. Skyll godt med varmt vann etterpå, men ikke gå rett fra kaldt til kokende vann — borosilikat tåler temperaturendringer bedre enn vanlig glass, men ikke ubegrenset. Har pipen synlig sprekk, skal den byttes, ikke brukes videre.