Bonger i glass og silikon, fra små bordmodeller til høye rør med perkolator. Mål, glasstykkelse og koblingsstørrelse står oppgitt på hver vare.
En bong er en vannpipe: en pipe der røyken trekkes gjennom vann i et kammer før den går videre opp i røret. Oppbygningen er den samme uansett modell — et bowl som holder tobakken, en downstem eller en innstøpt kanal som fører røyken ned i vannet, et vannkammer og et munnstykke. Forskjellene mellom modellene ligger i materialet, høyden, glasstykkelsen, koblingsstørrelsen og hvilken type perkolator som er bygget inn.
Borosilikatglass er det vanligste materialet. Det er samme glasstypen som brukes i laboratorieutstyr, det tåler temperaturendringer bedre enn vanlig kalknatronglass, og det lar deg se vannivået og hvor skittent innsiden er. Glasstykkelsen oppgis i millimeter: 5 mm er standard på rimeligere rør, mens 7 og 9 mm gir tyngre og mer stabile bonger som tåler mer hardhendt bruk. Silikon er det motsatte valget — mykt, nesten umulig å knuse og enkelt å legge i sekken, men du ser ikke gjennom veggen, og den står lettere ustabilt hvis basen er smal.
Koblingsstørrelsen bestemmer hva du kan bytte ut senere. 14 mm og 18 mm er de to vanlige målene, og de oppgis som hann eller hunn. En bong med 14 mm hunn-kobling tar 14 mm hann-bowls, brønner og adaptere. Kjenner du målet, kan du bytte bowl, sette inn en brønn eller oppgradere downstemmen uten å kjøpe nytt rør. Står målet oppgitt i de tekniske dataene på varen, er det målt på produktet.
Perkolator er fellesnavnet på alt som deler røyken i flere små bobler før den treffer vannet. En diffusert downstem har små spalter i enden, en honeycomb er en skive med mange hull, og en tre-perkolator har flere armer. Flere kamre og flere hull gir mer motstand i trekket og flere flater å rengjøre. En enkel downstem er lettere å holde ren; en bong med flere perkolatorer krever isopropanol og litt tålmodighet.
Høyde og base avgjør hvor praktisk bongen er i bruk. Lave modeller på 15–20 cm er enkle å plassere og flytte, mens rør på 30 cm og over gir større vannkammer og står tryggere med en bred, tykk fot. Har bongen isbrems, kan du legge isbiter i røret. Se på bunnflaten, vekten og glasstykkelsen sammen — det er kombinasjonen som bestemmer om bongen står stabilt på bordet.